CAP-X – En subsea-løsning for fremtiden?

De senere årene har utfordringer med lav oljepris og redusert inntjening resultert i spørsmål rundt lønnsomheten på subseainvesteringer. Det har ledet Equinor inn på en langsiktig målsetning om å kutte 50 % i kostnader på subseainvesteringer og drift. Et av de konkrete resultatene av dette er utviklingen av CAP-X.
  • Forfatter Jone Stangeland og Geir Gundersen Fuhr
  • Forfatter selskap Equinor


For å klare nevnte kostkutt har en tatt utgangspunkt i at det må tenkes radikalt annerledes på systemnivå. CAP-X er definert som en teknologiplattform hvor de tradisjonelle grensesnittene i et subsea produksjonsanlegg er organisert på en annen måte. Istedenfor å ha lukkede grensesnitt hvor alle komponenter henger sammen, og endringer et sted fører til endringer et annet, har man definert en interface mellom hver byggekloss som skal være upåvirket av endringer innad i hver byggekloss. Dette åpner da opp for at en kan gjenbruke mye eksisterende subsea-utstyr, og kan dermed også redusere behovet for engineering for hvert enkelt subsea-anlegg. En annen fordel er at en har mulighet til å standardisere på en helt annen måte, og at en slipper til flere uavhengige leverandører enn hva som var mulig tidligere.



CAP-X for Swisher og Peon klar for utsetting med North Sea Giant. Foto: Geir Magne Kvinnesland, DeepOcean

Utviklingen av CAP-X

De første CAP-Xene som ble bygget var for bruk i leteboring, og ble brukt med suksess i Barentshavet. Siden det strengt tatt bare er en interface å forholde seg til, nemlig brønnhodesystemet, var det derfor veldig nyttig for videreutviklingen av CAP-X å kunne lære mest mulig rundt dette da CAP-Xene tross alt skulle fjernes og eventuelle designfeil eller mangler kunne rettes opp. Grunnen til at CAP-X er en god løsning for leteboring er at det kombinerer to gode ting; det reduserer kost og gir i  tillegg økt sikkerhet. Kostreduksjonen kommer i hovedsak som et resultat av at det er mulig å flytte arbeid fra boreplattform til mindre fartøy (typisk IMR), og redusert risk for værvente for rigg. Økt sikkerhet kommer som følge av at påført last fra BOP/plattform ikke går via brønnhodet, men via CAP-X-strukturen og ned i soil. Dette sikrer integriteten til brøn-barrierer og reduserer faren for brønnhode-utmatting vesentlig.

CAP-X er en god løsning for leteboring fordi det kombinerer to gode ting; det reduserer kost og gir i tillegg økt sikkerhet.


Fra operasjonene i Barentshavet og frem til i dag har det vært mange små og store forbedringer og utviklinger som har sett dagens lys – både når det gjelder utstyr og metoder. Disse har i stor grad vært drevet frem som følge av godt samarbeid mellom Equinor, og dyktige og engasjerte underleverandører som DeepOcean, TechnipFMC, Rosenberg Worley, CCB Subsea og Kimek, Radøy, Baker Hughes med flere. Det har blitt fabrikkert CAP-Xer fra Stavanger i sør, til Kirkenes i nord. Muligheten til å kunne bruke ressurser langs hele kysten og sikre lokalt innhold står høyt på prioriteringslisten for CAP-X prosjektet i Equinor. Samtidig må en også selvsagt forholde seg til at kostnader må holdes på et fornuftig nivå for å kunne være konkurransedyktige sammenlignet med konvensjonelle løsninger.

Samtlige CAP-Xer som har vært brukt frem til i dag har vært like på et punkt, og det er at de har alle et sugeranker-fundament. Bruksområdene har imidlertid blitt flere; i tillegg til CAP-X for leteboring er det for eksempel i dag CAP-Xer i bruk som WLR fundament/forankring og som subsea BOP parkering. Ett annet bruksområde hvor CAP-X har blitt brukt med suksess var to testbrønner på Peon-feltet sommeren 2020.

Utfordringen med dette gassfeltet er at reservoaret ligger veldig grunt med en overburden på omtrent 150 meter. Det var derfor nødvendig overfor PTIL å bevise at det var mulig å bore en avlastningsbrønn som skulle være horisontal på maksimalt 143 meter under havbunnen. For disse testbrønnene ble målsetningen oppnådd med god margin, og en kunne faktisk ha kommet ut horisontalt tidligere dersom det hadde vært nødvendig. Den spesifikke CAP-X løsningen som ble utviklet for Peon er også meget aktuell for bruk i områder hvor en har lav overburden eller trenger å komme ut i horisontal brønnbane veldig tidlig. Dagens CAP-X er imidlertid bare i startgropen når det gjelder fremtidig bruk og potensiale.
 


Landing av BOP på Snorre B CAP-X BOP Subsea Parkering. Bilde hentet fra Edda Freya ROV.

CAP-X inn i fremtiden

Ettersom dagens CAP-Xer alle har et sugeanker-fundament ser en nødvendigheten av å også ha et fundament som vil fungere for hardere underlag. Strategien vil være den samme som tidligere med å utvikle løsningen for leteboring først, og siden ha mulighet til å bruke dette videre i et komplett subsea produksjonssystem. Siden toppstrukturen vil være den samme for alle slags fundament, vil alt produksjonsutstyr utviklet for den ene løsningen også kunne brukes for den andre. 

På litt lengre sikt er målsetningen å utvikle en fullverdig nærfeltsløsning – kalt CAP-X Keeper®. Dette innebærer for eksempel at en først installerer en CAP-X for en letebrønn, og forutsatt at en gjør funn, komplementerer med et produksjonsanlegg som knyttes opp til nærliggende infrastruktur. Når en så har produsert ferdig brønnen kan alt flyttes til ny lokasjon, og prosessen gjentas der. Alle komponenter som vil måtte inngå i et slikt system er i dag identifisert, prototypeutviklet, kvalifikasjonstestet og klare til å settes sammen til et komplett system.

 

På litt lengre sikt er målsetningen å utvikle en fullverdig nærfeltsløsning – kalt CAP-X Keeper®.


Så gjenstår det å se når den riktige brønnkandidaten kommer opp, slik at en får muligheten til å bevise at 50 % kostnadskutt faktisk er innenfor rekkevidde. CAP-X teamet i Equinor er i hvert fall veldig optimistiske, og ser fremtidens varslede kostnadskutt som en mulighet heller enn en begrensning.