Digitalisering subsea

La oss først fokusere på den enkleste delen med fjernstyrte undervannsoperasjoner; å se og forstå hva som skjer.

I olje- og gassindustrien har offshoreoperasjoner i hovedsak krevd at alle fagpersoner og eksperter skal være til stede på skipet eller riggen. Disse fagpersonene gir kritiske råd og innspill under operasjoner, samt bistår med problemløsing hvis noe uventet skulle oppstå. Til tider kan det kun dreie seg om få timer hvor en spesiell type kompetanse er påkrevd, men man må være mobilisert offshore i minimumsperioder som bestemmes av om helikoptertransport er tilgjengelig (rigg & plattform) eller bli med på hele seilasen fra start til slutt (båt). For fartøy- og riggeiere betyr dette at de har en evig kabal med å prioritere senger for å stadig ha nødvendig kapasitet og riktig crew ombord iht progress i operasjonen.

Nå muliggjør ny teknologi at fagpersoner og offshoreteam får tilgang til samme type skjermbilder på land, som igjen gir betydelige kostnadsreduksjoner og mer effektiv bruk av ressurser. Dette særlig i form av mindre reiser og logistikk. I stedet for å måtte reise offshore i dager eller uker, kan mange utføre jobben de må gjøre fra et integrert landbasert kontrollsenter. Dermed kan de logge av sin arbeidsstasjon i kontrollsenteret  når de er ferdige for dagen, og returnere hjem til familien.

Oceaneering har det siste tiåret overført direkte video fra undervannsoperasjoner til land. Dessverre må det som regel en ulykke til for å endre fokus og se nytten av ting. Noe som ble et faktum da Macondo ulykken inntraff i 2010, og viktigheten av å se hva som skjedde offshore og under vann i sanntid var virkelig kritisk! I krisesituasjoner som dette, står aktører sammen og jobber side om side. På det mest hektiske var det over 25 undervannsroboter (ROV’er) i vannet, hvorav Oceaneering spilte en sentral rolle.

Offshorefartøyet Ocean Intervention 3 ble raskt mobilisert til åstedet for å bistå. Undervannsrobotene som med sine kameraer og manipulatorer er operasjonens øyne og armer, ble avgjørende for å plassere ut dispergeringsmidler og bidro til å stenge brønnen. Oceaneerings resurser og teknologi ble sentrale i BP-kommandosenteret, som fikk kallenavnet «The Hive» (bikuben). Her tok man i bruk sanntidsvideo og telemetri for å hjelpe subsea-ingeniører til å manøvrere operasjonen med å stenge brønnen. I tillegg ble værdata, koordinering og oversikt av alle fartøy og undervannsroboter i området viktig å holde styr på. Ergo ble bruken og fremstilling av sanntids vær- og posisjoneringsdata vesentlig viktig verktøy for teamet, både til daglig planlegging, oversikt og simulering.

 «Bikuben» rommet over 200 personer, og omfattet over 12 parallelle pågående sanntids videofeeder. Man tok i bruk alle muskler og krefter tilgjengelig for å begrense tragedien best og mest mulig. 

Fra overføring via satellitt til 4G mobilnett
Helt siden Margareth Øvrum fjernstyrte en Oceaneering ROV for daværende Statoil på Tordisfeltet fra land i 2006, har kommunikasjon mellom båt/rigg og land hovedsakelig vært basert på satellitt. Med et begrenset antall satellitter var både prisene høye og overføringshastigheten lav, noe som igjen gav forsinkelser og  dårlig bildekvalitet  til de som jobbet på land.

Teknologien har gått raskt fremover på dette området. De siste årenes økning i antall tilgjengelige satellitter og innføringen av 4G / LTE på de fleste store offshorefelt har ført til en drastisk reduksjon i kostnadene for ikke å snakke om bildekvaliteten ved overføring av store mengder data og video.I tillegg  har innføringen av  4G nettverk på sokkelen, redusert signal forsinkelser fra ca. 1 sekund til så lite som 30-40 millisekund, noe som gjør det mulig for fjernkontroll i tilnærmet sanntid. Oceaneering så tidlig hvilke muligheter dette ga, og var først ut i bransjen med sitt landbaserte kontrollsenter for offshoreoperasjoner; «Mission Support Center» lokalisert på Forus. Allerede i januar 2016 ble den første kommersielle ROV-undervannsoperasjon fra land gjennomført med bruk av 4G nettverk.

I tillegg har firmaet de siste årene bygget en sikker og brukervennlig skylagringsløsning for video og data med globale datasentre, inkludert lokale datasentre i Stavanger og Oslo, for umiddelbar tilgang til historiske videoopptak. Ved å kombinere video med metadata som region, blokk, land og andre referanser i tillegg til tid og dato, er kritisk video alltid lett tilgjengelig i forhold til tradisjonell lagring ved hjelp av DVD, minnepinne eller lokal PC/server.

Avansert analyse og automatisering
Parallelt går utviklingen innen kunstig syn (Artificial Vision) fremover innen olje og gass og andre næringer, spesielt bilindustrien. Kunstig syn konverterer visuell informasjon til tallverdier som kan prosesseres av datamaskiner, og åpner opp en helt ny verden av muligheter både for avansert analyse og automatisering.

En av de umiddelbare effektene med bruk av kunstig syn er mulighet for automatisk å sammenligne historisk video med dagens video, for eksempel å sammenligne korrosjon eller marin begroing på en undervannsstruktur fra ett år til neste.

Flere aktører inkludert Oceaneering, arbeider for tiden med å utnytte disse dataene for å optimalisere inspeksjon og vedlikehold, samt redusere behovet for reparasjoner.