Dykk i fortiden

I nærmere 30 år har FFU stått tett på utviklingen innen norsk undervannsbransje.

– Ingen tvil om at foreningen har vært en viktig aktør, og fremdeles er det. Kanskje nå i enda større grad enn før. Nå kan vi være med på å sette fokus på det som i dag er særdeles viktig: å bidra til mer kosteffektive løsninger.

Det sier Lars Annfinn Ekornsæter, i dag administrerende direktør i Norsk Forening for Automatisering (NFA). Tilbake på slutten av 1980-tallet var han ansatt i det franske konsernet Comex. Der begynte de å jobbe med å bruke ubemannende farkoster for mer effektivt arbeid på havbunnen.

– Etter hvert kom tanken om en egen organisasjon som kunne være en motvekt til dykkerorganisasjoner. Jeg merket både i min egen organisasjon og andre at det var lang avstand mellom dykking og dykkerløst, forteller Ekornsæter om den spede starten.

Sammen med Dag Ringen og Terje Miljeteig begynte han å konkretisere tanken om en egen organisasjon. Hvem var det viktig å snakke med og hvilke nøkkelpersoner og tungvektere skulle de få med seg?

– Helt fra starten av var det stor interesse for FFU. Det var ildsjeler som drev foreningen frem. Vi fikk med oss personer og bedrifter innen mange ulike businessområder, som var med å utvide nettverket, forteller foregangsmannen.

Les mer i FFU-nytt nr 2 1995.

Arbeidet med å lage utdanningskurs for ROV- personell var et viktig skritt for FFU: Også bruken av ROV og undervannsteknologi for Oil Recovery fra Blücher er blant spennende operasjoner som opptok undervannsforeningen for 20 år siden.

Stor interesse

Foreningens første etableringsmøte fant sted i Bergen 20. april 1988. På det første styremøtet kom det i overkant av 40 stykker, bredt sammensatt fra bransjen. Foreningens første fokus var å få et godt fundament for FFU og i starten jobbet de aktivt inn mot oljeindustrien, blant annet med å få gode rammer rundt ROV-operasjoner og sikkerhet.

– I den første tiden hadde vi mange fellesmøter og temakvelder som det kom mye positivt ut av. Ikke minst ble vi bedre kjent med hverandre og kunne høste erfaringer av hverandre. Siden har det grodd videre. Utfra den utviklingen som har vært, tyder det på at det var viktig det vi gjorde, understreker Ekornsæter.

På tvers av skillelinjer

Ekornsæter tror FFU har vært viktig for samarbeid på tvers av skillelinjene mellom oljeselskaper, operatører, utviklere, produsenter og leverandører.

– Særlig dette med å øke kompetansen. Det skjedde utrolig mye spennende på den tiden. Det var mange gode løsninger på operasjoner på havbunnen som ble utviklet og som har hatt stor betydning for oljeindustrien, mimrer han.

Han nevner blant annet å få innført standardiseringsmetoder for nødutstyr til dykkerklokker for å komme dykkere til unnsetning når umbilical var kuttet.

– Det var vi opptatt av i medlemsmassen, både de som jobbet med dykkerløst og de som jobbet med dykkere. Vi satte dette på agendaen og var med på å heve standarden og sikkerheten i bransjen.

Les mer i FFU-nytt nr 4 2005

Beslutningen om å gjøre Statfjordfeltet ROV-betjent er en milepæl. – Fjerningen av Frigg-plattformen er også pionérarbeid når en tenker på hva vi som jobbet med ROV og undervannsteknologi i den spede begynnelse opplevde. Kjempemoro å se hva ROVer etter hvert blir benyttet til. Dette har også sammenheng med den teknologiutviklingen som har vært og at farkostene etter hvert ble ordentlig pålitelige, sier Ekornsæter.

Spesielt oppdrag i Skagerrak

65-åringen har en lang fartstid i undervannsbransjen bak seg. Tidlig i karrieren jobbet han i industridivisjonen i Braathens Safe, og ble sammen med fem teknologer sendt til USA for å lære om ROV-bransjen. Vi lærte å operere og sette sammen og reparere undervannsfarkoster. Da de begynte å arbeide med de første ROVene måtte de med håndmakt dra opp til 100 meter kabel på dekk.

– Det har skjedd en kjempeutvikling, sier Ekornsæter.

I sin lange karriere husker han spesielt godt en jobb han var med på for Saga i 1986: De skulle ta opp et brønnhode som befant seg på 285 meters dyp. Et kutteverktøy festet til en borestreng hadde satt seg fast i borehullet, noe som gjorde det umulig å få tilgang til å skyte av og løsnet guidebase fra havbunnen. Alt ble gjort dykkerløst, og de måtte skyte med eksplosiver for å få løsnet kutteverktøyet. Deretter ble guidebase løsnet fra havbunnen ved bruk av eksplosiver og alt utstyret som lå på havbunnen tatt opp på skipet.

– Den gang hadde dette aldri vært gjort før, sier Ekornsæter om operasjonen som var over på i underkant av ti dager.

Fartøyet som ble brukt for å hente opp konteinerne i Skagerrak på midten av 1980-tallet.

Også et spesielt oppdrag i Skagerrak kommer han neppe til å glemme:

– Jeg var ute på et oppdrag for Esso, de hadde klart å miste en 40 fots konteiner midt i Skagerrak, fullastet av personlige eiendeler til en av de amerikanske direktørene. Han skulle flytte og konteineren inneholdt masse verdifulle gjenstander. Vi måtte utvikle spesialverktøy og jeg satt 16 timer i strekk og opererte ROVen før vi fikk opp konteineren som blant annet inneholdt sølvtøy og malerier, mimrer Ekornsæter og røper at det vanket noen edle dråper som takk fra en fornøyd direktør etter operasjonen.

Les også intervju med Lars Annfinn Ekornsæter fra FFU Nytt nr 2. 2005  Her kan du lese tidligere utgaver av Dyp og FFU-nytt.