Muligheter med marine mineraler
NTNU Havrom etablerer en rekke pilotprosjekter innenfor områder der Norge har behov for ny kunnskap og innovasjon og et av disse områdene er leting og utvinning av marine mineraler. Her av oss forbruker store mengder mineraler hvert år. Hus, bil, båt, infrastruktur og elektronikk fordrer store mengder mineraler. Verden vil i fremtiden mangle mineraler. Den midtatlantiske ryggen nordøst for Jan Mayen og vest-sørvest for Svalbard er innenfor norsk jurisdiksjon. Fra denne ryggen strømmer det hydrotermale løsninger. Metallholdige mineraler felles fra disse løsningene og avsettes på havbunnen. Slik dannes marine mineraler på havbunnen. I våre havområder er det først og fremst gull, sølv, kopper og sink som avsettes. Forsiktige estimat anslår flere millioner tonn mineraler.
Det er behov for bedre forståelse av dannelsesprosessene, avansert leteteknologi og metoder for utvinning og prosessering.
Vi vet ikke i dag om mineralene bør skilles fra sand og stein på havbunnen, eller om det bør gjøres på skip eller på land. En målrettet satsing på forskning og utvikling kan gjøre det mulig å få på plass undersjøisk gruvedrift i våre nærområder.
Norge har verdensledende kompetanse innenfor bergteknikk, offshore og undervannsteknologi og kan bli ledende på utvinning av marine mineraler. Det kreves tverrfaglig kompetanse for å løfte dette området.
NTNU har startet et nytt løp og bygger kompetanse innen området. I først omgang er ti dr. grads arbeider satt i gang innenfor:
• Etikk. Mangel på kunnskap gir usikkerhet om hvordan vi skal utnytte marine mineraler, noe som påvirker beslutningstakere og våre handlinger. Hvordan håndterer vi denne usikkerheten på en forsvarlig måte?
• Historiske rettigheter. Utvikling av internasjonale lover på området samt historien rundt marine mineralutvinning studeres.
• Miljøaspekter. Hvordan vil utvinning og denne type aktivitet påvirke biologiske og kjemiske miljø på havbunnen og i havrommet? Det er flere forurensings-problemstillinger i forhold til utvinning av marine mineraler, men også påvirkning av tilgrensende aktiviteter. Det siste kan gjelde allerede sedimenterte og stabile miljøgifter som kan bringes tilbake ved en ny aktivitet. Her utnyttes erfaring og kjennskap til forhold både i nordlige og sørlige farvann.
• Leteteknologi. Vi utnytter NTNUs kompetanse innenfor petroleumsleteteknologi og seismikk og tilpasser denne til leting etter mineraler. Fokuset vil være på å utvikle ny letemetodikk med direkte deteksjon av havbunnsmalmer som gir minimal påvirkning av det marine miljøet.
• Sensorer og undervannsteknologi. NTNU har lang erfaring med utdanning og forskning innenfor dette feltet. Det vil være behov for å ta i bruk avansert robotteknologi og utvikle nye sensorsystemer.
• Geologisk prosessforståelse. Hvordan dannes mineralene? Det er behov for å studere både inaktive og aktive segmenter på den midtatlantiske ryggen.
• Utvinningskonsepter og energisystemer. Hva er lønnsomme konsept og hvor stort er energibehovet og hvordan kan det dekkes? Fokuset er både på design og operasjon av marine gravesystemer som kan anvendes i utvinning.
Kort oppsummert:
Operasjoner på store havdyp og i Arktis gjør at vi må ta i bruk og videreutvikle den mest avanserte kompetansen vi har innen geologi, undervannsteknologi og marineoperasjoner. Utvinning av marine mineraler kan være en ny mulighet for Norge og vi vil ha god bruk for vår offshorekompetanse.