Stort behov for kompetanse når havdypet skal erobres!
– I undervannsteknikk sender vi ofte autonome systemer ut av kommunikasjonsområdet. Da må systemene klare seg selv, akkurat som i romfart, forteller Sørensen.
Det krever enormt mye kompetanse og sammensatt kunnskap.
Trenger folk med ulik bakgrunn
For å bygge undervannsfartøy som klarer å styre seg selv og utføre jobber trygt og effektivt, trengs det folk fra mange ulike fagdisipliner.
– Man kan spesialisere seg innen undervannsteknikk flere steder i landet, men vi trenger også folk fra andre fagdisipliner som biologi, kunstig intelligens, elektronikk, datateknikk, logistikk og marinteknikk, forklarer Sørensen.
Han presiserer at det er viktig å spesialisere seg i bransjen, men at bredde også er viktig for å forstå sammenhengen mellom teknikken og miljøet den brukes i.
Foto: NTNU/AUR-Lab
Undervannsteknikk er fremtiden
Sørensen er ikke i tvil om at undervannsteknikk vil være dominerende i flere tiår.
– Det får ned kostnader, og er væruavhengig og trygt, forklarer han.
Han får støtte fra professor Martin Ludvigsen ved AUR-laben ved NTNU.
– Bransjen står overfor store muligheter. Presset for fornybar energi fører til endringer og ny teknologi, som blant annet autonome undervannsfartøy.
Og med en bransje i så stor utvikling og endring, mener både Ludvigsen og Sørensen at man er sikret jobb etter studiene.
Morgendagens løsninger
Det forskes mye på hvordan undervannsteknikk kan være med å løse og bedre stadig nye arbeidsoppgaver som vasking av merder, miljøovervåking, kartlegging og vedlikehold.
– Vi forsker blant annet på hvordan man kan navigere under vann, og på subsea dokking, der undervannsfartøyet blir vedlikeholdt under vann, forteller Sørensen.
For han har havet et uutforsket potensial som byr på uendelige mange muligheter i framtiden.
– Å studere undervannsteknikk er faglig utrolig spennende. Det er framtidsrettet, man har mulighet å jobbe tett med næringslivet mens man studerer og det er lett å få jobb etter studiene, oppsummerer Sørensen.