Styrer ROV over 4G-nettet

– E-ROV er enkelt forklart en stor batteridrevet drone som skal utføre subsea vedlikehold styrt fra et kontrollrom hvor som helst i verden, med rask ethernet-tilknytning. Overføring av kontrollsignaler og video skjer via en bøye som er utstyrt med 4G-sender og mottaker. E-ROV er en forkortelse for «Empowered ROV», det vil si en farkost som er satt i stand til å klare seg selv, uten et overflatefartøy tilstede under operasjonen, sier Kaj-Ove Skartun, hjernen bak E-ROV. Skartun har jobbet i olje- og gassbransjen i 20 år og er i dag ledende subseaingeniør i Statoil. Ideen fikk han da han jobbet ute i havet som operasjonsleder på et IMR-fartøy for Statoil. Han mener at det er mange operasjoner som i dag gjøres med ROV-fartøy, som mer kostnadseffektivt og fleksibelt kan gjøres med et slikt mobilt batteridrevet system.
– Det har ikke vært mulig å få dette til tidligere. Kommunikasjon via satellitt har gitt for lang responstid. Men nå er det mulig med de nye 4G-linjene, sier Skartun, og trekker fram at den store fordelen med 4G er at signalene ikke trenger å ta den store veien via kommunikasjonssatellittene før de kommer til land.
– Selv om signalene går med lysets hastighet, så medfører den lange veien de må dra en tidsforsinkelse som gjør det vanskelig å kontrollere ROV-oppgaver med mye bevegelse. 4G har bare en tidel av denne forsinkelsen sammenlignet med satellittkommunikasjon. Det som fortsatt må jobbes med er hvordan vi pakker videoformatene, ettersom pakking og utpakking av video er det som i dag medfører størst forsinkelse i kommunikasjonen, sier han.

– Vil du kalle dette en revolusjon?
– Jeg vil ikke kalle E-ROV for en revolusjon i seg selv, det er mer en reformasjon. E-ROV systemet er stort sett satt sammen av kjent teknologi, men arkitekturen er ny. Dersom vi lykkes med å operasjonalisere E-ROV til et verktøy vi har tilgjengelig i verktøykassen, så er det utvilsomt en veldig stor forbedring. Industrien vil spare mye penger på dette systemet, og mange oppgaver det tidligere ikke var budsjetter til, vil nå kunne fly. E-ROV systemet vil åpne nye muligheter innenfor mange næringer også innenfor vedlikehold i havbruksnæringen, sier Skartun.

Subseaingeniøren mener at den største gevinsten ikke ligger i sparte dagrater for fartøy, men heller i at operasjonene kan utføres til rett tidspunkt, og at produksjonen kan gjenopprettes så raskt som mulig.
– Vi slipper å vente til et fartøy kan gjøres tilgjengelig. E-ROV systemet kan settes ut og ligge klar til operasjon i god tid i forkant av operasjonen, sier han.  

Komplett E-ROV system på verkstedet hos Oceaneering på Forus. 

Godt samarbeid med Oceaneering
Oceaneering vant konkurransen om å pilotere E-ROV for Statoil, og Skartun kan fortelle at Oceaneering har lagt ned et imponerende stykke arbeid.
– De involverte hos Oceaneering har virkelig hatt troen på dette konseptet, og det førte til at piloten ble vellykket. Det har også vært mange avdelinger i Oceaneering som har bidratt. Kontrollsystemet måtte snus opp ned på, ettersom fartøyet ikke lengre var tilgjengelig, og det virker som Oceaneering sin ledelse har prioritert E-ROV piloten og støttet utviklingen fra flere lokasjoner rundt i verden. Oceaneering måtte forholde seg til veldig korte tidsfrister, og har fokusert på det som skulle prioriteres i denne piloten, nemlig drift av en arbeids-ROV fra en batteripakke, og kontroll fra land via en bøye med 4G-link, sier han.

Test av E-ROV systemet i Oceaneering sitt test-basseng på Forus, Stavanger.

Vellykket test
I juni i år ble den nye teknologien utplassert på 330 meters vanndyp ute på Troll-feltet av et av Statoils IMR fartøy. Systemet består av en eNovus elektrisk ROV, garasjen til denne med batterier, samt en overflatebøye for 4G radiokommunikasjon med Oceaneerings kontrollrom på Forus.
– Resultatet fra piloten var at vi fikk bekreftet at dette er et system som har livets rett. Systemet lå neddykket på Troll i over tre uker. I de første dagene gjorde vi operasjoner med elektrisk torque-tool bare for å vise at dette var en operasjon som en E-ROV greit ville løse. Resten av tiden var mer en verifikasjon på stabil kommunikasjon, og hvor mye energi vi trekker fra batteripakken ved ulike operasjoner. De fleste dagene ble E-ROV bare vekket til live, og det ble kjørt funksjons- og kommunikasjonstester. Tyngre operasjoner, der HPU-ene måtte kjøres, ble begrenset, ettersom vi hadde begrenset med energi lagret i batterisystemene, sier han.

E-ROV systemet under pilot-test på Troll-feltet. 

Uendelige muligheter
Mulighetene for E-ROV-teknologien er mange og i følge Skartun har vi bare så vidt begynt å skimte noen av dem. E-ROV systemet er i seg selv satt sammen av tre «Lego-klosser» som hver for seg har mange bruksområder. Den består av selve farkosten, garasje med tether management system og batteripakke, i tillegg til bøyesystemet. Farkosten kan gjøres mer intelligent, slik at den etter hvert kan bevege seg fra A til B på egenhånd, og deretter koble seg opp til power og signaler på lokasjon B. Batterisystemet kan benyttes uten farkost. Det er mange mulige brukere for et slikt batterisystem, eksempelvis subsea kamera, subsea HPU-er, elektriske aktuatorer og alt annet som trenger energi over en begrenset periode.
– Det samme gjelder for bøye-systemet. Det å ha muligheten for «Live»-kommunikasjon med prosjektutstyr på havbunnen, uten å være avhengig av overflatefartøy, åpner for veldig mange muligheter. Det er bare å bruke fantasien. Mitt ikke alt for langsiktige mål er at E-ROV blir et like naturlig verktøy om bord på et konstruksjonsfartøy, som et klasse IV torque-tool, sier han.

Stor interesse for piloten
Etter at piloten ble ferdig, er det mange som har kontaktet Skartun. Mange fra miljøer han tidligere ikke hadde stor kjennskap til. Internt i Statoil har det også kommet forespørsler angående bruk som han overhodet ikke hadde sett for seg.
– Noen har spesielle behov, og ser at nå har de muligheten til å teste ut fjernoperasjoner, ettersom kostnadene forbundet med dette gjerne er en brøkdel av hva de var tidligere, da overflatefartøy var nødvendig under hele operasjonen, påpeker han.


Test av E-ROV systemet i Oceaneering sitt test-basseng på Forus, Stavanger. 

Veien videre
Nå legges strategien for neste trinn i E-ROV utviklingen. Det vil nå bli lagt større vekt på å operasjonalisere både E-ROV systemet, men også bruken av dette.
– For at bruken av E-ROV skal ta av må den være enkel å sette ut og ta opp. Vi må også nærme oss et kritisk volum slik at våre leverandører klarer å tjene penger på slike operasjoner, og holde en effektiv og forutsigbar drift av sine kontrollrom på land, sier Kaj-Ove Skartun.